Å sette grenser — en filosofisk betraktning

Å si nei er ikke egoisme. Det er integritet. Men hva er egentlig en grense, og hvorfor er det så vanskelig å håndheve dem?

Vi vokser opp med forestillingen om at å hjelpe andre er en dyd — og det er det. Men det er en dyd som forutsetter at du har noe å gi. En tom kanne kan ikke helle.

Grenser som selvrespekt

Filosofen Kant argumenterte for at vi har en plikt til å behandle oss selv som mål i oss selv, ikke bare som midler. Det betyr at du ikke bare har rett til å ta vare på deg selv — du har en slags plikt til det.

Å sette grenser er ikke å si «jeg er viktigere enn deg». Det er å si «vi er begge viktige, og for at jeg skal kunne bidra i dette forholdet, trenger jeg å passe på meg selv».

I filosofisk dialog jobber vi ofte med spørsmålet om hva som egentlig er dine verdier — og om handlingene dine stemmer overens med dem. Mange opplever at vanskeligheten med å sette grenser bunner i uavklarte verdier snarere enn mangel på vilje.